Nina danser foran speilet. Svetteperler i pannen. Bevegelsene og pusten blir tyngre, men hun forsetter å danse. Så sier hun at hun føler seg fri når hun danser. Bare hun og rytmen flyter gjennom kroppen hennes.

    Lyden på musikken er så høy at storesøstera hennes Linda går langs de store sjarmerende veggene til Ninas rosa rom uten at Nina merker det. På veggene henger det familiebilder og et vakkert maleri av Mona Lisa.

   Linda stopper plutselig musikken og Nina slutter å danse. Hun snur seg for å sjekke hvorfor musikken stopper. Hun ser at Linda er i rommet hennes og holder mobilen som spiller musikken går til Linda som et sint heks. Nina sa til henne: Vet du ikke at du skal banke på døra før du kommer inn? «Jeg banket på døra», sa Linda, «mamma sier at du må skru ned musikken». Nina ignorerer henne, drar henne ut av rommet, lukker døren og tilbake musikken uten hensyn til søsteren. Hennes søster kommer inn igjen og slår av musikken. Hun gjentar til henne at mora sa at n skulle skru ned musikken. Nina sa "kan jeg få ha et personlig liv uten at jeg blir forstyrret?" forlat rommet mitt før jeg slår deg padde flat, sier Nina. «Jeg flytter meg ikke så lenge du spiller musikk», skriker Linda. Nina er irritert, presser søstera hennes og hun faller på nattbordet som var i enden av rommet. På bordet var en vase med en fantastisk skjønnhet som knuste i tusen biter. Moren som hørte støy fra rommet til datteren løp som en gaselle for å se hva som skjer mellom hennes døtre. Linda lå på gulvet og stående Nina ser på sin søster som en ulv på byttet sitt. Moren blir rasende av å se hva hennes datter har nettopp har gjort sin søster, hun napper til seg mobiltelefon og sa at det ikke blir mer privat musikk å høre på rommet, og du kan glemme å få være med på dansekonkurranse med sånn oppførsel. Overrasket over å høre hva moren har nettopp sa, løp hun skrikende til toalettet.

 

 I depresjon, gikk hun og forespurte sin søster om tilgivelse og ba henne spørre deres mor sånn at hun kan delta i danse konkurransen.